Idag har jeg vært sammen med min sønn på sykehuset til kontroll for diabetesen hans. Langtidsblodsukkeret var gått ned og det var veldig gode nyheter. Endelig skjedde det noe i positiv retning og ikke bare frustrasjoner. Den supre gutten lyste som ei sol da han skjønte at han var på rett vei og jeg og sykepleieren var minst like glade. Det var rett og slett en herlig stemning inne på det kontoret idag. Brede smil og en liten tåre i øyekroken min. Så flott sønn jeg har! Og det som er like herlig er at jeg har en til.

Etter en sånn sjekk så er det "tradisjon" med pølse og brus på kiosken som premie. Det har aldri vært noe særlig artig å skulle ta disse blodprøvene, så da må man bare ha en gulrot til etterpå. Og premie blir man aldri for gammel til. Ei pølse smaker like godt når man er 16 som den gjorde da man var 5. Og smilet er bare enda bredere.
Og når dagen allerede hadde blitt så super så benytta vi også sjansen til å shoppe de buksene som hadde vært tiltrengt en stund. Ahhhhhh, snakk om å surfe på en bølge....

Dette med premie er kanskje noe å tenke over. Den trenger jo ikke å ha større verdi enn ei pølse og så kan den være så utrolig deilig å innkassere likevel. Jeg tror jeg må tenke nøye gjennom måter å premiere både meg sjøl og andre på. Klappe seg sjøl på skulderen for vel utført jobb og unne seg en liten eller stor premie.
Og så må jeg huske på at det er lov å ta imot premie fra andre. Bare åpne armene på vidt gap og tillate seg å ta imot. Det er sikkert fortjent, ellers hadde de ikke giddet å gi meg noe. Det å premiere andre trenger jo heller ikke alltid å dreie seg om en ting sånn sett.


Hva med å spandere en kopp kaffe eller være litt mer raus med ros. Mange av oss tror ikke vi har fortjent å bli rost så vi er litt mistenksomme når noen roser oss. Men egentlig så handler det ikke om hvorvidt den som roser er oppriktig men om jeg har evnen til å åpne opp og ta imot den. Det nytter ikke hvor mye noen enn roser deg hvis du bare stenger av og nekter å akseptere rosen. Nei, folkens vi har ingenting å tape. Janteloven må vi bare gjøre oss ferdige med. Hvis det skulle vise seg at noen likevel har lyst til å bruke den overfor meg så er det ikke mitt problem.



Jeg pakker den pent inn i en eske og sender den tilbake til avsenderen med påskriften "Takk for at du tenkte på meg, men jeg har heldigvis ikke bruk for denne lengre. PS: Sett rosen jeg har lagt ved i vann sånn at den kan glede deg lenge".

Ha en super dag, premier deg selv eller noen andre og nyt det! Det har du fortjent!