Vandra vidare........

Idag har jeg fått noen skikkelige omganger med massasje. Har vært på første kurs i massasje i hele dag og det var virkelig gøy. Den store bonusen er jo at du får like mye massasje sjøl som du gir andre, så her er det bare å ta imot med takk og la ømme muskler få gjennomgå. Må innrømme at noen punkter tidvis ropte om hjelp, men med ondt skal ondt fordrives.
Og så er det jo veldig gøy å bli kjent med andre hyggelige mennesker. Masse latter og vitser. Sånn skal det være og det er så deilig å kjenne at latteren sitter løst når man har vært litt deppa pga. mangel på jobb.
Så hvis noen vet om en knakande god jobb, så er det bare å tipse meg.......








Jeg gir meg ikke så lett. Godt at jeg har verdens beste mann som støtter meg og flotte barn, snille søstre, pluss gode venner som jeg setter stor pris på. Tror ikke jeg får vist dem hvor mye jeg verdsetter dem, men håper at de er flinke til å ta de hintene de får.
Av og til har man så lett for å bare fokusere på det som er vanskelig og overse alle de gode tingene i livet. Ikke en lett balanse det der........mange har virkelig store utfordringer.



I morra er en ny kursdag med masse knaing så da tar jeg og nyter det nå først og ikke tenker på noe mer.
Ha en super lørdagskveld, selvom dette ble litt seint, klem. Og så en hilsen til de flotte damene jeg var på kurs med idag pluss Ida og Daniel, de meget flinke kurslederne.
Idag har jeg lagt inn noen bilder fra Barga i Toscana. Veldig flott tur jeg hadde dit engang.

Noen vakre blomster som jeg fikk til Valentines-dagen
Godt å ha snille gutter og gode venner.


Men det faktum at jeg lengter etter vår kunne ikke helt døyves med vakre blomster, selvom det hjalp litt :)Ikke det at jeg er utakknemlig, men det som hjalp enda mer var at jeg fikk gavekort på sy-butikken. Så nå kan jeg boltre meg litt i stoffer og stæsj. Snakk om heldiggris.

Nå er symaskinen kommet fram på kjøkkenbordet igjen og jeg hadde en liten rassia med å sy opp noen gamle stoffer, men det er ikke så innmari gøy å ta fram igjen stoffer som er ti år gamle. Jeg må visst være litt flinkere til å sy opp etterhvert.



Verden florerer jo av fantastisk flotte stoffer......

I helga skal jeg på kurs i massasje. Godt med forandring.

Ha en super dag.

Lapp på lapp

Noen lapper jeg sydde sammen i fjor.

Jeg velger selv......

Det hender jeg får skikkelig trang til å markere meg. Gjøre ”resten av verden” oppmerksom på at her er jeg. Jeg tror vel egentlig ikke at jeg er helt alene om det. Men hvordan skal man gjøre omverdenen oppmerksom på ens eksistens på en mest mulig behagelig og ikkebrautende måte? På dagens luftetur ble jeg plutselig truffet av en kongle som vinden sendte rett inn i skallen på meg. Det var i grunnen ikke noen spesielt behagelig måte å bli gjort oppmerksom på noens eksistens på. Det vil nok lønne seg å velge en litt vennligere tilnærming.


Markeringsbehov er vel bare beskjed fra egoet om at det trenger mat og vi kaster oss velvillig ut i ”matauka”. Det er som når man har spist en stor tallerken med noe usunt, men godt. Metthetsfølelsen og tilfredsstillelsen er deilig med det samme men så begynner man å tenke over at dette kanskje ikke var så lurt. Neste gang må det bli noe mer fornuftig føde.


Det som er viktig å huske på er at den enes plass i samspillet er like viktig som den andres. Lappen som sitter i midten av lappeteppet er ikke viktigere enn den som sitter helt i utkanten. Alle er like viktige for å danne mønsteret og vi trenger ikke å føle oss mindre verdt selv om vi ligger litt i utkanten.

Vi kan bestemme selv hvordan vi vil se på oss selv, uansett hvordan andre velger å se på oss. Vi trenger ikke å markere oss stadig vekk, men være klar over vår rolle i samspillet og ha visshet om at andres eventuelle tendens til å overse oss ”ikke er vår business”.

Ha en super dag.

Klem

Istid.....

Nå er jeg faktisk litt lei. Jeg liker egentlig ikke å syte og klage for den minste lille ting. Jeg blir på en måte dunket litt i bakhodet av påvirkningen fra landsdelen jeg er oppvokst i. Vi driver ikke og syter og klager for alt mulig, men snur det andre kinnet til. Ihvertfall liker vi å bli oppfattet sånn. Men det jeg snakker om er isen - isen som ligger på veien og gangstien og gjør det vanskelig å bevege seg i særlig effektivt tempo for en hobby-trimmer som meg. Den ligger der som en diger "Ro deg ned"-plakat. "Keep calm and carry on", disse plakatene som er så populære i interiør-sammenheng, eller kanskje var, jeg vet ikke. Ting forandrer seg fort.



Jeg hadde en forestilling om at pigger under skoene var for folk på åtti pluss, men nå har jeg måttet revidere den oppfatningen. Jeg har måttet prøve ett par varianter. Ikke en imponerende opplevelse. Den ene varianten opplevdes mer som truger enn pigger.
Isen er ihvertfall en sikkelig maraton-brems for de som tenker i de baner. For å si det sånn: vinneren i New-York maraton har ikke drevet noe større vinter-trening her i området, tror jeg.
Det er som å ha en strikk festet i ryggen. Når isen går så kutter vi strikken og fyker framover som er prosjektil. Så kanskje det er sånn at vi må begrenses litt for å sette større pris på øyeblikket når forløsningen skjer. Det er kanskje det som får oss til å pønske ut hordan vi skal angripe en utfordring neste gang den dukker opp.



Da får vi bare ønske "istiden" velkommen og vite at den gir oss en utfordring som trigger oss til å finne løsninger. Det er smart hjerne-arbeid det.
Ha en fortreffelig aften på glatta. Beina ned og hodet opp.

Klem