Øve, øve, øve.......

Åhh, kor fort tida går når jeg skal prøve å lære meg noe nytt. Nå er det Photoshop det gjelder. Så så veldig enkelt ut da min sønn rusha gjennom diverse finesser. Ja ja , dette skal jeg nok greie...hah. Hørte jeg en kommentar fra min halvsovende mann borti sofakroken? Skulle ikke han ta seg en middagslur?? Blikket mitt fikk han nok til å skjønne at det kunne lønne seg å ligge lavt inntil de mest grunnleggende kunstene innen Photoshop er innlært.
Plutselig hadde jeg sittet her og knota i to timer...med ikke allverdens resultat, men nå føler jeg at jeg er på gli....bare å trene litt mer.

Utrolig hva man får til bare man får bestemt seg. Har du lagt merke til at i det øyeblikket du har bestemt deg så er det som om hindringene bare er som små tuer som du kan skreve over eller bare gå rundt, ihvertfall ikke langt unna. Eller...det kalles ikke hindringer lengre, men utfordringer. Så nå får jeg bare tenke at dette er en utfordring som jeg kan takle, ingen tvil. Øve, øve, øve......
Som min elskede sønn så vakkert ordlegger seg: "Intelligensen sitter på utsida av datamaskinen". Så da har jeg ikke engang datamaskinen å skylde på.....Jaja, realitetene kan av og til være tøffe å ta innover seg.


Men, jeg er jo ikke mer beskjeden enn at jeg betrakter meg selv som noenlunde intelligent, så her gjelder det å ikke vise altfor mange tegn på frustrasjon eller forvirring. Bare øve, øve.......


Ha en vakker kveld og husk at utfordringer, selvom de ikke er allverdens store, som regel sender en raskere videre på livserfaringens brokete vei....hah...

Idag har jeg vært sammen med min sønn på sykehuset til kontroll for diabetesen hans. Langtidsblodsukkeret var gått ned og det var veldig gode nyheter. Endelig skjedde det noe i positiv retning og ikke bare frustrasjoner. Den supre gutten lyste som ei sol da han skjønte at han var på rett vei og jeg og sykepleieren var minst like glade. Det var rett og slett en herlig stemning inne på det kontoret idag. Brede smil og en liten tåre i øyekroken min. Så flott sønn jeg har! Og det som er like herlig er at jeg har en til.

Etter en sånn sjekk så er det "tradisjon" med pølse og brus på kiosken som premie. Det har aldri vært noe særlig artig å skulle ta disse blodprøvene, så da må man bare ha en gulrot til etterpå. Og premie blir man aldri for gammel til. Ei pølse smaker like godt når man er 16 som den gjorde da man var 5. Og smilet er bare enda bredere.
Og når dagen allerede hadde blitt så super så benytta vi også sjansen til å shoppe de buksene som hadde vært tiltrengt en stund. Ahhhhhh, snakk om å surfe på en bølge....

Dette med premie er kanskje noe å tenke over. Den trenger jo ikke å ha større verdi enn ei pølse og så kan den være så utrolig deilig å innkassere likevel. Jeg tror jeg må tenke nøye gjennom måter å premiere både meg sjøl og andre på. Klappe seg sjøl på skulderen for vel utført jobb og unne seg en liten eller stor premie.
Og så må jeg huske på at det er lov å ta imot premie fra andre. Bare åpne armene på vidt gap og tillate seg å ta imot. Det er sikkert fortjent, ellers hadde de ikke giddet å gi meg noe. Det å premiere andre trenger jo heller ikke alltid å dreie seg om en ting sånn sett.


Hva med å spandere en kopp kaffe eller være litt mer raus med ros. Mange av oss tror ikke vi har fortjent å bli rost så vi er litt mistenksomme når noen roser oss. Men egentlig så handler det ikke om hvorvidt den som roser er oppriktig men om jeg har evnen til å åpne opp og ta imot den. Det nytter ikke hvor mye noen enn roser deg hvis du bare stenger av og nekter å akseptere rosen. Nei, folkens vi har ingenting å tape. Janteloven må vi bare gjøre oss ferdige med. Hvis det skulle vise seg at noen likevel har lyst til å bruke den overfor meg så er det ikke mitt problem.



Jeg pakker den pent inn i en eske og sender den tilbake til avsenderen med påskriften "Takk for at du tenkte på meg, men jeg har heldigvis ikke bruk for denne lengre. PS: Sett rosen jeg har lagt ved i vann sånn at den kan glede deg lenge".

Ha en super dag, premier deg selv eller noen andre og nyt det! Det har du fortjent!

Noen nedslitte veiskilt viser fremdeles vei. Men denne veien går jeg veldig ofte så jeg trenger i grunnen ikke så mange skilt lenger for å minne meg om retningen.
Det blir vel bare en evig gjentakelse av hvor vakker naturen er i alle sine varianter, men sånn er det nå engang. Å komme seg ut og bevege seg og lufte vettet er helt nødvendig. Utrolig hvor mye bedre det meste kan fortone seg etter en luftetur og litt venninne-skravling.


En skiløype så innbydende.....


En dame jeg kjenner, tror jeg.....



Og disse møtte vi på veien. Veldig flotte dyr. De fikk litt skryt også som takk for poseringa.

Lenge leve lengselen....

Idag føltes det som om våren var i anmarsj selvom vi bare er i januar. En svak fønvind var liksom i lufta og det er ei stund siden jeg syns det var såpass behagelig, sånn temperaturmessig, å bevege seg utendørs. Årets første gåtur til byen med kaffe på brygga. Lene seg tilbake i solveggen, nyte sola og satse på at D-vitaminene inntar kroppen i hopetall.


På sjøen lå det en tynn, tynn ishinne og båtene i havna var ikke pakket ut av vinterplasten enda.




Noen svaner kom nokså nær og lurte nok fælt på når tid vi hadde tenkt å kaste ut brødsmulene. Neste gang må jeg huske å få med meg noe brød...


Det er ihvertfall mange fine motiv i denne vakre sørlandsbyen. Bare å velge og vrake. Og når man har vårstemning i blodet så er det nesten sånn at det meste tar seg flott ut. Godt at vi er bygd sånn at optimismen kan ta fullstendig overhånd når vi tenker på noe hyggelig vi har opplevd og som ser ut til å komme igjen. Sånn som våren og sommeren. Alle årstider har jo sin sjarm selvfølgelig, men jeg er nå litt sånn sommermenneske og har lettere for å fantasere om en varm sommerdag enn en gnistrende vinterdag.
Men det er kanskje liiiitt tidlig å leite fram bikinien. Jaja, det kan jo ikke skade å sjekke om den passer enda....det er jo ikke sååå lenge til sesongen starter... så kom det et bilde av hvite prøveromslys... nei, jeg venter litt.
Ha en super uke og gi dagdrømmen om en varm sommer masse næring. Kanskje den kommer fortere da...sommeren..

Lørdag o lørdag

Ganske deilig å kunne legge seg ned og sove videre når jeg hører guttene stå opp og dra på jobb. Lørdager er fine greier. Sånn er det å ha "skaffet seg utdannelse i ung alder", som min lørdagsjobbende ektemann så fint uttrykker det. Hvorfor jobber han på lørdager da tro? Jaja, jeg kan nå ihvertfall sove litt til og ligge noen minutter og pønske på hva slags herlig frokost jeg skal lage meg. En god omelett er ikke å forakte.
Skru på TV'en og se på diverse lettfordøyelig underholdning er ikke verst det heller...
Herlige lørdag....lykke kan være så mangt bare man husker å legge merke til den

Nå er jo Melodi Grand Prix igang igjen også, så da ble det det til kveldsunderholdning idag. Og så hadde jeg så innmari lyst på hjemmelaga iskrem så jeg måtte bare lage det. Kjøpte iskrem-maskin i sommer og det var i grunnen et ganske bra kjøp. Jeg prøver å ligge unna alle de raske karbohydratene og da er det ganske greit å kunne lage isen selv, med bare eggeplommer, fløte og sukrin (istedet for sukker).



3 eggeplommer
100-150 g sukrin
så mange dråper vaniljeessens som du syns behøves for god smak
vispes godt
4 dl fløte vispes til youghurt-konsistens
Bland hele greia og kjør i ismaskin.

Veldig godt, men ganske mektig så denne blandiga holder til 4 porsjoner



Her i gården går det en del fløte siden vi satser på et lavkarbo-kosthold. Så først var det kyllinglår i fløtesaus med gode grønnsaker.

Denne maten blir man mett av, men blodsukkeret har det veldig fint og det er ikke så dumt.
Nå er det bare å sløve på sofaen resten av kvelden.

Lidenskap

I går kveld satt jeg og så på et program på TV som handlet om nordmenn som følger sine drømmer, i utlandet. Akkurat igår handlet det om Rachel som bruker all sin tid til å hjelpe barna på "Søppelfjellet" i Manilla på Filipinene. Denne dama på 81 år var full av energi og brant for å hjelpe menneskene der som tydelig hadde stort behov for hjelp. Gjennom organisasjonen hun hadde stiftet, som drives ved innsamlede midler og gaver, hadde hun bl.a. greid å få bygget barnehjem og aldershjem.
Du kan lese mer om henne her: http://www.mama-children.org/
Dette er virkelig en dame med lidenskap for å hjelpe. Hun er nok ikke alene om det, det fins mange mennesker som hele sitt liv hjelper andre og det er jo fantastisk at det fins sånne engler.



Man kan jo ha så mang en slags lidenskap og det må ikke være sånn at selvom min lidenskap er mer i klassen av hjemlige eller innenrikse sysler så er den dårlig. Det er bare viktig å huske på at en lidenskap kan være nyttig å ha for å skape sitt eget liv så bra som man bare kan. Hvilken historie forteller du om ditt liv? Velg en historie hvor drømmen din går i oppfyllelse og fortell den.

Fingerspitzgefühl

....artig ord...når du får det sånn på tysk så er det jo litt ekstra schwung over det. Ordet dukket opp i media den siste tida og det skal vel ikke så mye fantasi til for å skjønne at det sier noe om graden av følsomhet.

Apropos fingertupper og følsomhet: Hvis du er diabetiker så vet du alt om akkurat det. Fingertuppene må til pers flere ganger daglig for å tvinge fram en liten dråpe blod, nok til å måle blodsukkeret. Ligg unna pekefingeren for den er ekstra følsom, men ellers får de andre stadig vekk lide.
Og er du diabetiker så vet du også en masse om insulin - dette fantastiske hormonet (som du mangler)- som fungerer som en døråpner inn til cellene dine slik at de kan nyttiggjøre seg karbohydratene du setter til livs. Utrolig mange prosesser i kroppen vår som vi overhodet ikke trenger å tenke over eller vet at de foregår.


Døråpner ja - det må jo være en flott jobb å ha - og en viktig jobb. Jeg - og sikkert flere enn meg også - burde nok vært flinkere til å åpne døra og invitere noen inn...på kaffe for eksempel....eller den mentale døra. Men å være døråpner kan jo også bety å åpne opp ei dør som står på gløtt og gå igjennom den. Hvorfor syns vi det mange ganger er så skummelt? Vi vet ikke hva som skjuler seg bak døra, men det får vi jo heller ikke vite hvis vi aldri tør å ta sjansen på å slå den opp. Noen er opptatte med å banke på de dørene som er låst (det har jeg også prøvd noen ganger), mens andre er livredde for at det kanskje skjuler seg noe ufattelig skummelt bak døra. Jeg tror vi må ta noen sjanser og satse på at det går helt strålende og at det kanskje bare kommer flere nye, spennende dører etterhvert.

Så - vær en døråpner i ditt liv, ta noen sjanser - og sleng på litt fingerspitzgefühl, det skader sikkert ikke.

Ha en super dag, det har du fortjent.

Skreien og høna og andre eggleggende skapninger

Idag hadde vi et etterlengtet fiskemåltid. Men sørlandstorsk er definitivt ikke lofotskrei. Den saken er udiskuterbar. Lofotskreien med sin spenstige muskulatur legger fra seg eggene sine i strøkene rundt Lofoten og vi kan vel ikke akkurat forvente at den skal gidde å svømme helt ned til sørlandet for å gyte noen skarve egg. Nåja, skarve og skarve, det er vel snakk om noen tusen. Litt av en jobb.... Der er jo høna heldigere stilt. Den legger jo egg hele året, men så er jo antallet adskillig mer beskjedent. Derimot kakler den adskillig mer enn skreien, tror jeg, og man skal jo ha tid til alt. Damer legger også egg, kan man si, en gang i måneden, og noen vil si at damers kakling kan ta helt av. Så da må jo konklusjonen bli at jo mer kakling jo færre egg.
Apropos egg - hva er egentlig et colombi egg?
Wikipedia har følgende forklaring:
"Columbi egg er et uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem.

Uttrykket stammer etter sigende fra 1420. I Firenze ble det diskutert om det var mulig å plassere en kuppel på toppen av domkirken. Filippo Brunelleschi forslo at den som kunne få et egg til å stå oppreist ville få oppgaven. Da de andre arkitektene ga opp, skal Brunelleschi ha knust det litt i den ene enden slik at det sto. Når de andre arkitektene sa at det var noe de også kunne ha klart skal han ha svart «Ja, men dere gjorde det ikke!», og tilføyde at de også hadde kunnet oppføre kuppelen, hvis de hadde sett tegningen hans.
Uttrykket har også utviklet seg til å ha en tilknytning med Christofer Columbus. I et selskap der Christofer Columbus deltok, var det flere som ikke trodde at han hadde oppdaget Amerika. Han oppfordret da de tilstedeværende til å få et egg til å stå på høykant. Da ingen av de tilstedeværende klarte dette, banket han det litt flatt i den ene enden, og fikk derved egget til å stå. Symbolikken var at selv om ideen var enkel, var det likevel et spørsmål om å komme på den."

Så nå vet jeg det! Og så fikk jeg en idé om å huske å ikke lage kronglete løsninger der det kan gjøres enkelt. Det enkle er ofte det beste........

Slaraffensøndag

.. er vel noe de fleste har av og til - eller veldig ofte. Starte dagen med kaffe på senga, gjerne drøye stunden med en bok. Vi som er kommet forbi tida med småbarn kan jo bare ta det helt piano. Frokosten ble fortært litt utpå dagen - skal ikke si når tid - kanskje mer rundt lunsjtider. Fint med privilegier :)
Vi må ikke ut for å lufte verken unger eller hund.


Idag ble det "Birkebeiner" til middag; butterdeig fylt med ost og skinke. Nam



Enkelt som bare det: Bare å kjevle ut ferdige butterdeigsplater og fylle med ost og skinke, brette sammen og steike slik det står på pakken.




Så er det bare å nyte med grønn salat og et glass vin. Mmmmmmm......

Snøskyer......

Idag ble det to ganger to timer med snømåking...igjen. Ja altså, jeg tok to timer og mannen min tok to timer. Utrolig hvor mye frosset vann som dalte ned akkurat her nå. Men det som er bra er jo at det ikke er sånne skyer med snø som plutselig bare faller rett ned i hodet på oss. Pang - og så er alt bare et hvitt kaos. Og dessuten så tenkte jeg at det er jo bra at vi faktisk har god helse og er istand til å forflytte all denne snøen vekk fra gårdsplassen vår. Kanskje det snør for at vi ikke skal bli så innmari slappe om vinteren og bare slenge oss på sofaen, menneskets beste venn :)

Kgl. Norske Marine

's Musikkorps er gutta med figerferdighetene i orden Dvs. der var åtte damer iblant dem også - fingerferdige de også. Gøy å se og høre proffe musikere i aksjon. Og så hadde de tatt med seg Elisabeth Nordberg Schultz - en liten dame med en stor stemme og alt det der. Litt italiensk sus over henne. Har sikkert sin forklaring....
Tro om sånne menn med marineuniform er like "strigla" når de hopper ut av uniformen også? Ikke vet jeg ....ikke så viktig for meg akkurat det da, men man kan jo beholde troa på skjønnheten uansett.
Så idag ble det altså "Champagnegaloppen" istedet for pappvin. Helt ok det, med massevis av sånne papirstrimler som unger liker å ha i bursdagen. Serpentiner var det visst. Salen var full av det og jeg er sjeleglad at ikke jeg var den som skulle rydde der idag. Konklusjonen må bli at idag kan jeg glede meg over at ikke jeg var i ryddegjengen på kulturhuset.

Alltid noe å glede seg over

Nå er det skikkelig vinter på sørlandet. Dvs. at vi har ikke storm, men masse snø. Landskapet er fantastisk flott og istedet for å huffe seg over kulda så er det om å gjøre å se det positive i det. Hvis man har like tung bør som dette treet her så er det likevel håp om en ny vår igjen. Og den kommer! Idag gleder jeg meg over at familien min har det bra, vi har nok ved til å holde det varmt helt til våren og vi har stearinlys til å lage god stemning når kvelden kommer. Dette går virkelig min vei.