Istid.....

Nå er jeg faktisk litt lei. Jeg liker egentlig ikke å syte og klage for den minste lille ting. Jeg blir på en måte dunket litt i bakhodet av påvirkningen fra landsdelen jeg er oppvokst i. Vi driver ikke og syter og klager for alt mulig, men snur det andre kinnet til. Ihvertfall liker vi å bli oppfattet sånn. Men det jeg snakker om er isen - isen som ligger på veien og gangstien og gjør det vanskelig å bevege seg i særlig effektivt tempo for en hobby-trimmer som meg. Den ligger der som en diger "Ro deg ned"-plakat. "Keep calm and carry on", disse plakatene som er så populære i interiør-sammenheng, eller kanskje var, jeg vet ikke. Ting forandrer seg fort.



Jeg hadde en forestilling om at pigger under skoene var for folk på åtti pluss, men nå har jeg måttet revidere den oppfatningen. Jeg har måttet prøve ett par varianter. Ikke en imponerende opplevelse. Den ene varianten opplevdes mer som truger enn pigger.
Isen er ihvertfall en sikkelig maraton-brems for de som tenker i de baner. For å si det sånn: vinneren i New-York maraton har ikke drevet noe større vinter-trening her i området, tror jeg.
Det er som å ha en strikk festet i ryggen. Når isen går så kutter vi strikken og fyker framover som er prosjektil. Så kanskje det er sånn at vi må begrenses litt for å sette større pris på øyeblikket når forløsningen skjer. Det er kanskje det som får oss til å pønske ut hordan vi skal angripe en utfordring neste gang den dukker opp.



Da får vi bare ønske "istiden" velkommen og vite at den gir oss en utfordring som trigger oss til å finne løsninger. Det er smart hjerne-arbeid det.
Ha en fortreffelig aften på glatta. Beina ned og hodet opp.

Klem

Øve, øve, øve.......

Åhh, kor fort tida går når jeg skal prøve å lære meg noe nytt. Nå er det Photoshop det gjelder. Så så veldig enkelt ut da min sønn rusha gjennom diverse finesser. Ja ja , dette skal jeg nok greie...hah. Hørte jeg en kommentar fra min halvsovende mann borti sofakroken? Skulle ikke han ta seg en middagslur?? Blikket mitt fikk han nok til å skjønne at det kunne lønne seg å ligge lavt inntil de mest grunnleggende kunstene innen Photoshop er innlært.
Plutselig hadde jeg sittet her og knota i to timer...med ikke allverdens resultat, men nå føler jeg at jeg er på gli....bare å trene litt mer.

Utrolig hva man får til bare man får bestemt seg. Har du lagt merke til at i det øyeblikket du har bestemt deg så er det som om hindringene bare er som små tuer som du kan skreve over eller bare gå rundt, ihvertfall ikke langt unna. Eller...det kalles ikke hindringer lengre, men utfordringer. Så nå får jeg bare tenke at dette er en utfordring som jeg kan takle, ingen tvil. Øve, øve, øve......
Som min elskede sønn så vakkert ordlegger seg: "Intelligensen sitter på utsida av datamaskinen". Så da har jeg ikke engang datamaskinen å skylde på.....Jaja, realitetene kan av og til være tøffe å ta innover seg.


Men, jeg er jo ikke mer beskjeden enn at jeg betrakter meg selv som noenlunde intelligent, så her gjelder det å ikke vise altfor mange tegn på frustrasjon eller forvirring. Bare øve, øve.......


Ha en vakker kveld og husk at utfordringer, selvom de ikke er allverdens store, som regel sender en raskere videre på livserfaringens brokete vei....hah...

Idag har jeg vært sammen med min sønn på sykehuset til kontroll for diabetesen hans. Langtidsblodsukkeret var gått ned og det var veldig gode nyheter. Endelig skjedde det noe i positiv retning og ikke bare frustrasjoner. Den supre gutten lyste som ei sol da han skjønte at han var på rett vei og jeg og sykepleieren var minst like glade. Det var rett og slett en herlig stemning inne på det kontoret idag. Brede smil og en liten tåre i øyekroken min. Så flott sønn jeg har! Og det som er like herlig er at jeg har en til.

Etter en sånn sjekk så er det "tradisjon" med pølse og brus på kiosken som premie. Det har aldri vært noe særlig artig å skulle ta disse blodprøvene, så da må man bare ha en gulrot til etterpå. Og premie blir man aldri for gammel til. Ei pølse smaker like godt når man er 16 som den gjorde da man var 5. Og smilet er bare enda bredere.
Og når dagen allerede hadde blitt så super så benytta vi også sjansen til å shoppe de buksene som hadde vært tiltrengt en stund. Ahhhhhh, snakk om å surfe på en bølge....

Dette med premie er kanskje noe å tenke over. Den trenger jo ikke å ha større verdi enn ei pølse og så kan den være så utrolig deilig å innkassere likevel. Jeg tror jeg må tenke nøye gjennom måter å premiere både meg sjøl og andre på. Klappe seg sjøl på skulderen for vel utført jobb og unne seg en liten eller stor premie.
Og så må jeg huske på at det er lov å ta imot premie fra andre. Bare åpne armene på vidt gap og tillate seg å ta imot. Det er sikkert fortjent, ellers hadde de ikke giddet å gi meg noe. Det å premiere andre trenger jo heller ikke alltid å dreie seg om en ting sånn sett.


Hva med å spandere en kopp kaffe eller være litt mer raus med ros. Mange av oss tror ikke vi har fortjent å bli rost så vi er litt mistenksomme når noen roser oss. Men egentlig så handler det ikke om hvorvidt den som roser er oppriktig men om jeg har evnen til å åpne opp og ta imot den. Det nytter ikke hvor mye noen enn roser deg hvis du bare stenger av og nekter å akseptere rosen. Nei, folkens vi har ingenting å tape. Janteloven må vi bare gjøre oss ferdige med. Hvis det skulle vise seg at noen likevel har lyst til å bruke den overfor meg så er det ikke mitt problem.



Jeg pakker den pent inn i en eske og sender den tilbake til avsenderen med påskriften "Takk for at du tenkte på meg, men jeg har heldigvis ikke bruk for denne lengre. PS: Sett rosen jeg har lagt ved i vann sånn at den kan glede deg lenge".

Ha en super dag, premier deg selv eller noen andre og nyt det! Det har du fortjent!

Noen nedslitte veiskilt viser fremdeles vei. Men denne veien går jeg veldig ofte så jeg trenger i grunnen ikke så mange skilt lenger for å minne meg om retningen.
Det blir vel bare en evig gjentakelse av hvor vakker naturen er i alle sine varianter, men sånn er det nå engang. Å komme seg ut og bevege seg og lufte vettet er helt nødvendig. Utrolig hvor mye bedre det meste kan fortone seg etter en luftetur og litt venninne-skravling.


En skiløype så innbydende.....


En dame jeg kjenner, tror jeg.....



Og disse møtte vi på veien. Veldig flotte dyr. De fikk litt skryt også som takk for poseringa.

Lenge leve lengselen....

Idag føltes det som om våren var i anmarsj selvom vi bare er i januar. En svak fønvind var liksom i lufta og det er ei stund siden jeg syns det var såpass behagelig, sånn temperaturmessig, å bevege seg utendørs. Årets første gåtur til byen med kaffe på brygga. Lene seg tilbake i solveggen, nyte sola og satse på at D-vitaminene inntar kroppen i hopetall.


På sjøen lå det en tynn, tynn ishinne og båtene i havna var ikke pakket ut av vinterplasten enda.




Noen svaner kom nokså nær og lurte nok fælt på når tid vi hadde tenkt å kaste ut brødsmulene. Neste gang må jeg huske å få med meg noe brød...


Det er ihvertfall mange fine motiv i denne vakre sørlandsbyen. Bare å velge og vrake. Og når man har vårstemning i blodet så er det nesten sånn at det meste tar seg flott ut. Godt at vi er bygd sånn at optimismen kan ta fullstendig overhånd når vi tenker på noe hyggelig vi har opplevd og som ser ut til å komme igjen. Sånn som våren og sommeren. Alle årstider har jo sin sjarm selvfølgelig, men jeg er nå litt sånn sommermenneske og har lettere for å fantasere om en varm sommerdag enn en gnistrende vinterdag.
Men det er kanskje liiiitt tidlig å leite fram bikinien. Jaja, det kan jo ikke skade å sjekke om den passer enda....det er jo ikke sååå lenge til sesongen starter... så kom det et bilde av hvite prøveromslys... nei, jeg venter litt.
Ha en super uke og gi dagdrømmen om en varm sommer masse næring. Kanskje den kommer fortere da...sommeren..

Lørdag o lørdag

Ganske deilig å kunne legge seg ned og sove videre når jeg hører guttene stå opp og dra på jobb. Lørdager er fine greier. Sånn er det å ha "skaffet seg utdannelse i ung alder", som min lørdagsjobbende ektemann så fint uttrykker det. Hvorfor jobber han på lørdager da tro? Jaja, jeg kan nå ihvertfall sove litt til og ligge noen minutter og pønske på hva slags herlig frokost jeg skal lage meg. En god omelett er ikke å forakte.
Skru på TV'en og se på diverse lettfordøyelig underholdning er ikke verst det heller...
Herlige lørdag....lykke kan være så mangt bare man husker å legge merke til den

Nå er jo Melodi Grand Prix igang igjen også, så da ble det det til kveldsunderholdning idag. Og så hadde jeg så innmari lyst på hjemmelaga iskrem så jeg måtte bare lage det. Kjøpte iskrem-maskin i sommer og det var i grunnen et ganske bra kjøp. Jeg prøver å ligge unna alle de raske karbohydratene og da er det ganske greit å kunne lage isen selv, med bare eggeplommer, fløte og sukrin (istedet for sukker).



3 eggeplommer
100-150 g sukrin
så mange dråper vaniljeessens som du syns behøves for god smak
vispes godt
4 dl fløte vispes til youghurt-konsistens
Bland hele greia og kjør i ismaskin.

Veldig godt, men ganske mektig så denne blandiga holder til 4 porsjoner



Her i gården går det en del fløte siden vi satser på et lavkarbo-kosthold. Så først var det kyllinglår i fløtesaus med gode grønnsaker.

Denne maten blir man mett av, men blodsukkeret har det veldig fint og det er ikke så dumt.
Nå er det bare å sløve på sofaen resten av kvelden.

Lidenskap

I går kveld satt jeg og så på et program på TV som handlet om nordmenn som følger sine drømmer, i utlandet. Akkurat igår handlet det om Rachel som bruker all sin tid til å hjelpe barna på "Søppelfjellet" i Manilla på Filipinene. Denne dama på 81 år var full av energi og brant for å hjelpe menneskene der som tydelig hadde stort behov for hjelp. Gjennom organisasjonen hun hadde stiftet, som drives ved innsamlede midler og gaver, hadde hun bl.a. greid å få bygget barnehjem og aldershjem.
Du kan lese mer om henne her: http://www.mama-children.org/
Dette er virkelig en dame med lidenskap for å hjelpe. Hun er nok ikke alene om det, det fins mange mennesker som hele sitt liv hjelper andre og det er jo fantastisk at det fins sånne engler.



Man kan jo ha så mang en slags lidenskap og det må ikke være sånn at selvom min lidenskap er mer i klassen av hjemlige eller innenrikse sysler så er den dårlig. Det er bare viktig å huske på at en lidenskap kan være nyttig å ha for å skape sitt eget liv så bra som man bare kan. Hvilken historie forteller du om ditt liv? Velg en historie hvor drømmen din går i oppfyllelse og fortell den.